Kontroll, eller ikke kontroll?
Det er viktig å ha kontroll, men hvor stor plass skal dette behovet egentlig få? Eller ta?
Noe er det fornuftig å ha kontroll over, andre ting er det nok mye mer hensiktsmessig både på kort og på lang sikt å ha et litt mer ”la humla suse” forhold til.
Fordi det er så mye jeg faktisk ikke kan kontrollere i livet mitt.
Selv om det er veldig langt fra et behov jeg har om å kontrollere, så er behovet mitt for å være litt i forkant så uendelig stort. Går det an å se at det er en distinksjon mellom det å ha kontroll og behovet for å ha kontroll?
Behovet mitt for å ha kontroll sitter i ryggraden min. Grodd så uendelig godt fast, fordi jeg så mange ganger har vært i situasjoner der jeg er fratatt kontroll. Fratatt denne på så brutale og usannsynlig destruktive måter.
Den gangen Solveig døde, så var det så mange andre som visste og mente og formante hva som var best for meg, uten at jeg tror jeg evnet å mene, eller tenke eller på noen måte forstå hva jeg trengte. Hvordan kan noen vite hva en trenger i en sånn ekstrem situasjon? Å se sitt eget barn bli drept er naturstridig så til de grader.
Å være fratatt all mulig kontroll for så å bli tuklet med, misbrukt og mishandlet er en annen ekstrem situasjon som genererer tror jeg et usannsynlig behov for kontroll. Noen tar i fra deg og tråkker på selvbildet ditt, som igjen gav meg opplevelsen av 0 verdi, virkelig 0 verdi, – da er det viktig for en fortsettelse å være i forkant,- for tenk om noen ikke liker det du gjør, eller tenker eller mener? Det truer et allerede undertrykt selvbilde alt for mye. Jeg trenger slik det er nå å sjekke ut og å være i forkant. Er jeg i forkant da slipper jeg skuffelsen og uroen, tror jeg kroppen og sikkert meg selv også, tror er best. Da tror jeg med følelsene mine at jeg har kontroll, mens intellektet mitt fortsatt vet at dette er nok en livsløgn i livet mitt. En slitsom og helt unødvendig livsløgn, fordi det er så uendelig mye jeg ikke kan kontrollere slik jeg tenker og tror jeg har behov for.
Så litt mer ”la humla suse” ønsker jeg meg. Jeg ønsker å stole tilstrekkelig på meg selv til at behovet mitt for kontroll kan begrense seg til å handle om det jeg kan ha kontroll over, og ikke så mye fordi jeg tror andre forventer og tenker.
Da tror jeg mye ville blitt lettere…
Frosten prøver å kontrollere vannet, og gjør det på så forunderlig og vakkert vis.
- Publisert i: PTSD ♦ Uncategorized
