Egentlig så har jeg katter,- blogg nr.100
”Du har bare svarte dyr , hvorfor?”, ble jeg spurt om en gang, og ”hvor mange katter har du?” (tror jeg hørte et lite lydløst ”egentlig” etter den der siste setningen).
Bare svarte dyr? Det er gjerne det ja… men helt tilfeldig, fordi det er jo helt tilfeldig at jeg har dyr, eller katter i alle fall.
Kara, som er vår svarte gode labrador er det ikke tilfeldig at vi har, jeg ønsket meg en brun labrador når Kara skulle komme til oss, men selvfølgelig hadde jeg ikke tid til å vente på at jeg skulle få tak i dette når de hadde ei nydelig lita tispe som var svart til salgs på Osterøy. Du ser ikke en valp og sier du ikke vil ha den når du faktisk har bestemt deg for at du vil ha hund. Da er fargen underordnet, og Kara er svart som natten.
Kara tar en pause med menneskene sine på 1000moh., på vei til Iendefjellet
”Men kattene da, hvor mange har du egentlig?” ( der kom det der egentlige ).
Egentlig så har jeg ingen, men jeg mater 5,- 6,-7 eller kanskje 8, svarte jeg da (spørsmålet har kommet maaaange ganger). Kanskje behovet for en livsløgn om kattene er som følge av det der ”egentlige”? I dag har jeg tre katter, Bodil, Pernille 2 og Oskar med K. Utematingen er begrenset til to katter som er ”ho litla” og ”tjukken”. Alle svarte på farge.
Bodil er en villkatt som kom til meg med fire kattunger hun ikke visste hvor hun skulle gjøre av. Kattungene ble levert til nye eiere og Bodil ble boende hos oss.
Oskar og Pernille er villkattunger som er ”kit”nappet fra en villkatt. Flasket opp på morsmelkstillegg og er helt sikkert overbeviste om at det er Ingrid som er moren deres. De bodde på hennes rom de første ukene av livene sine. Tvillingene sin mamma håper jeg er død.
Oskar og Pernille
Så ”bare svarte dyr” er faktisk helt tilfeldig og så absolutt ikke et bilde på min sinnstilstand , overtro eller noe der omkring om noen fortsatt skulle lure.
By the way, «Kattastrofen» som bodde hos oss i mange år var ikke svart…
- Publisert i: LIVET