Løpet er aldri kjørt…

roennaugrevheim ♦ 6. januar 2013 ♦ 2 kommentarer

1.juledag fikk jeg en sms fra min datter, – ”mamma, var gaven fra meg til deg teit?”

”Teit ?”, spør jeg, ”Hva mener du?”

”Den boken, som er ment å være en vandrebok, var det teit?”

I pakken jeg åpnet fant jeg en bok med tittelen ”Løpet er aldri kjørt”. På en rød lapp, som en liten gutt hadde tegnet på baksiden av sto å lese:

Fikk denne boken hos en kollega av meg. Hun ønsket at det skulle være en vandregave. Les den og nyt de små tekstene, før du gir den videre til noen du ønsker å dele den med. S

Kjære gode fine datteren min! Tusen takk. Du aner sikkert ikke hvilken glede du deler med meg som er den du ønsker å dele videre med. Det er en bekreftelse og en fantastisk erkjennelse for meg, på at du ønsker å vise meg at du bryr deg om meg, jeg som er din mor. Som jeg også fortalte deg da du lurte på dette, den boken var den som gjorde meg mest glad. Mellom alle bokstavene oser det av kjærlighet. Glad i deg jenta mi!

Et av de små versene fra denne boken er:

Ikke undervurder deg selv

gjennom å sammenligne deg med andre.

Det er ulikhetene våre som gjør oss unike.

Syns dette bildet jeg tok ved Spåkevann i går illustrer så fint denne teksten.

Den lille busken i front som «ser» den store grana som speiler seg. Ikke undervurder deg selv, det er ulikheten som gjør oss unike.