Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Jammen, du er jo et offer…

Jeg har skrevet, dvelt ved, og forundret meg mye over dette med å være et offer eller ikke. Jeg opplevde det som veldig ubehagelig da jeg direkte ble bedt om å la være å ta på meg en offerrolle.

I dag tolker jeg det ubehaget som usikkerhet? Hva mener de egentlig, de som ber meg om dette? Hvorfor er det så galt av meg?

Så våget jeg si dette til psykologen. Da ser han på meg og sier med rolig og trygg stemme.

”Jammen,- du er jo et offer. Et offer på mange områder og på ulike måter. Du har lov til å kjenne deg som et offer”.

 Bilde

Selv en «bauta», eller kantstein, eller varde trenger noen ganger noe å støtte seg til. Selv om stålstreng kan være nødvendig hjelpemiddel 

Jeg tenker at det er noe helt annet å bli værende i dette. Å se på seg selv med armod og fortvilelse. Men at andre skal fortelle meg at jeg ikke skal ta på meg en rolle jeg ikke ”har gjort meg fortjent til”, det skal jeg faktisk få slippe.

I går da jeg var på tur med Sol’a mi, fortalte jeg dette. I bilen hjem sa hun plutselig: Jeg tenker på det som psykologen din sa, om at du faktisk er et offer. Så befriende og godt, og så troverdig! Det måtte være godt for deg å høre!

Det var så godt å få dette bekreftet. Bli bekreftet på at tanken min, eller opplevelsen min, eller måten jeg noen ganger uttrykker meg og mitt på, er med stemmen til et menneske som faktisk er et offer.

Og som sagt, det er noe helt annet , det å bli værende i denne rollen, slik at jeg tar på meg en type offerrolle. At det blir en overlevelsesstrategi.

 For hvem vil det?

Hvem ønsker å være et offer?

Bilde

Advertisements

3 kommentarer

  1. Sol

    Sterkt innlegg – igjen.

    «Det var så godt å få dette bekreftet. Bli bekreftet på at tanken min, eller opplevelsen min, eller måten jeg noen ganger uttrykker meg og mitt på, er med stemmen til et menneske som faktisk er et offer.»

    Jeg tror det er her det starter: prosessen med å komme videre. Først BEKREFTELSE. Så prøve å FORSTÅ. Og så etter hvert prøve å nøste i flokene som har dannet seg i sinnet på grunn av DET DU HAR BLITT UTSATT FOR. Hvor lang tid den prosessen tar, er det ingen som vet.

    Folk sier ofte ting som oppleves sårende….. Jeg vil tro det ofte skyldes usikkerhet og manglende erfaring. At de sier noe for å demme opp for ubehaget og usikkerheten
    de selv kjenner på i møtet med noen som sliter.
    Og den som har opplevd dyp smerte, klarer ofte ikke spørre tilbake hva som menes med kommentaren. Fordi en blir truffet i følelsene. Og dermed blir det enda en bør for en sliten kropp… Og så oppleves relasjonen og kommunikasjonen vanskelig.

    Da er det godt at det finnes flinke psykologer som er i stand til å lytte og se sammenhenger 🙂 Klem

    • og venner:)

      • Solbjørg Husabø

        🙂 venner – viktige – verdifulle 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggers like this: