“Kafka i 2.”

roennaugrevheim ♦ 3. januar 2013 ♦ Legg igjen en kommentar

Å være pasient på et psykiatrisk sykehus er noe av det tøffeste og vanskligeste jeg har opplevd. Det er gjerne ikke så lett å forstå med den historien jeg har I ryggsekken min, men jeg blir minnet om disse ukene hver eneste dag. Og som en avslutning på disse erindringene når de er der tenker jeg, aldri- ALDRI igjen.

Når jeg etterhvert hadde klart å finne en måte å eksistere på som gav meg et ytre og en fasade jeg kunne holde ut med i denne rollen som pasient, begynte jeg å spøke med at når jeg kom bort, langt bort fra dette stedet så skulle jeg skrive bok. En bok med tittelen “Kafka i 2.”
I 2. Fordi jeg hadde min avdeling i 2.etasje.

Kanskje tiden er inne til å prøve å nærme seg? Nærme seg det jeg opplevde som maktarroganse, avvmakt og fremmedgjøring. Nærme seg det som gjorde meg som er så skjør av mangel på tillit, om mulig enda mer skjør?

Jeg er ikke helt sikker på om jeg begriper metaforen “kafka” på rett måte. Opprinnelsen til begrepet (om det går å kalle det for et begrep) er den tjekkiske forfatteren Franz Kafka, født i Praha i 1883, og som døde av tuberkulose bare 41 år gammel. Han publiserte lite av det han skrev, men på tross av hans vilje om at alt skulle slettes etter hans død, ble mye likevel publisert av en av hans venner. Mye av det han forfattet handlet om psykoanalytiske og freudianske prosesser. Om kamper mellom superego og id (underego).

Kort fortalt så forstår jeg “kafka” som å være i en tilstand der fremmedgjøring og avvmakt er dominerende. Jeg forstår når jeg leser og prøver å forstå hva “kafka” egentlig betyr at dette er omdiskutert blant de lærde. Men for meg og med mitt utgangspunkt, så er det dette som er det det handler om når jeg sier “Kafka i 2.“. Den avvmakten og fremmedgjøringen som ble så tydelig, alt for tydelig disse første 10 ukene av mitt liv som “psykiatrisk” pasient. For var det ikke nettopp det jeg ble, disse vanskelige ukene i 2.etasje?

I dagens utgave av “nitimen» leste Kari Slottsveen følgende dikt av en japansk forfatter jeg ikke har klart å finne navnet på:

Nytt år
Nytt vrøvl
Samme vrøvlet som før

Herlig og rett frem. Og med Fanz Kafka og mine uker som pasient i tankene, så passet dette, jeg “feiret” nyttår i fjor ( forfjor) på sykehuset.