Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

“Kafka i 2.”

Å være pasient på et psykiatrisk sykehus er noe av det tøffeste og vanskligeste jeg har opplevd. Det er gjerne ikke så lett å forstå med den historien jeg har I ryggsekken min, men jeg blir minnet om disse ukene hver eneste dag. Og som en avslutning på disse erindringene når de er der tenker jeg, aldri- ALDRI igjen.

Når jeg etterhvert hadde klart å finne en måte å eksistere på som gav meg et ytre og en fasade jeg kunne holde ut med i denne rollen som pasient, begynte jeg å spøke med at når jeg kom bort, langt bort fra dette stedet så skulle jeg skrive bok. En bok med tittelen “Kafka i 2.”
I 2. Fordi jeg hadde min avdeling i 2.etasje.

Kanskje tiden er inne til å prøve å nærme seg? Nærme seg det jeg opplevde som maktarroganse, avvmakt og fremmedgjøring. Nærme seg det som gjorde meg som er så skjør av mangel på tillit, om mulig enda mer skjør?

Jeg er ikke helt sikker på om jeg begriper metaforen “kafka” på rett måte. Opprinnelsen til begrepet (om det går å kalle det for et begrep) er den tjekkiske forfatteren Franz Kafka, født i Praha i 1883, og som døde av tuberkulose bare 41 år gammel. Han publiserte lite av det han skrev, men på tross av hans vilje om at alt skulle slettes etter hans død, ble mye likevel publisert av en av hans venner. Mye av det han forfattet handlet om psykoanalytiske og freudianske prosesser. Om kamper mellom superego og id (underego).

Kort fortalt så forstår jeg “kafka” som å være i en tilstand der fremmedgjøring og avvmakt er dominerende. Jeg forstår når jeg leser og prøver å forstå hva “kafka” egentlig betyr at dette er omdiskutert blant de lærde. Men for meg og med mitt utgangspunkt, så er det dette som er det det handler om når jeg sier “Kafka i 2.“. Den avvmakten og fremmedgjøringen som ble så tydelig, alt for tydelig disse første 10 ukene av mitt liv som “psykiatrisk” pasient. For var det ikke nettopp det jeg ble, disse vanskelige ukene i 2.etasje?

I dagens utgave av “nitimen» leste Kari Slottsveen følgende dikt av en japansk forfatter jeg ikke har klart å finne navnet på:

Nytt år
Nytt vrøvl
Samme vrøvlet som før

Herlig og rett frem. Og med Fanz Kafka og mine uker som pasient i tankene, så passet dette, jeg “feiret” nyttår i fjor ( forfjor) på sykehuset.

IMG_0139

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggere like this: