Når hele himlen faller ned

roennaugrevheim ♦ 27. desember 2012 ♦ 6 kommentarer

Det snør himmelsk korrekturlakk
over feilstavet sommer,
og hør; bylarmen forsvinner
under dalende flommer.
Vi har hørt at ingen snøfnugg er like,
og sånne under kan en tenke på en stund.
Jeg lener hodet helt tilbake
og får et iskyss på min munn,
og får et iskyss.

Det snør stumme stjernesøstre
fra usynlige munner,
og ør av angrepet fra myldrende lydløse sekunder
i dag inntas jorden av en himmelsk hær.
Uten våpen tvinges hele byen i kne.
Alt går litt langsommere her på jorden
når hele himmelen faller ned,
når hele himmelen faller ned.

Takk for den unyttige snø
til bry og til besvær.
Nå inntas jorden av en himmelsk hær,
uten våpen
tvinges hele byen i kne.
Alt går litt langsommere her på jorden
når hele himmelen faller ned,
når hele himmelen faller ned.

Anne Grete Preus

Jeg liker å tro Anne Grete Preus skrev denne sangen til meg.
Jeg liker å tro at jeg ville fått noen til å synge den i Solveig sin begravelse.
Denne himmelske korrekturlakken som gjør det rundt oss så perfekt og så vakkert. Som gir meg en mulighet til å legge noe over, uten å slette, men bare dekke til, velvitende om at når våren kommer spirer det på nytt. Nytt liv ligger der, alltid. Selv om det ofte er vanskelig å vite når våren kommer, så vet vi at den er der et sted litt lengre fremme. Like sikkert som at døden er en helt naturlig følge av det å bli født.
Jeg liker å tro at med denne himmelske korrekturlakken så kunne jeg klart å skynde meg litt saktere, slik som den millimeteren, som så ofte er nok, fordi alt går litt saktere…
Min sorg handler om å lage min egen glassengel, ispedd millioner av ulike snøfnugg som daler ned.
Denne sangen kunne handlet om min sorg. Om den stille, så uendelig og nesten usynlige stille kampen som sorgen kan være.
Når hele himlen faller ned!