Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Ingen kan få deg til å føle deg mindre uten ditt samtykke.

”Tenkte at jeg skulle gi vekk Nissegrøtsettet mitt fra Porsgrun Porcelæn”, sa jeg til Sol da vi sto inne i en butikk der de solgte dette. En av de butikkene som er så fantastisk kjekke å besøke, fordi de har så mye vakkert å skue for øyet. Det er alltid noe å ønske seg i et glassmagasin.

”Det må du jo ikke gjøre”, sier Sol, ”du har jo invitert på grøtfest. Gjør du en sånn koselig ting en eller to ganger, ja så er det blitt en tradisjon for barnebarna dine. Han på 4 vil helt sikkert etterlyse grøtfesten neste år også”.

Så da kjøpte jeg en grøtbolle i stedet, sånn at jeg har til den kommende tradisjonen.

Å starte dagen med en kopp kaffe og Mac’en på fanget, gjør at jeg automatisk zoomer inn i en eller annen refleksjonsrekke. En refleksjon om livet. Om livet som har vært, og særlig de to-tre siste årene. Tror nesten det er blitt en vane, eller kanskje en tradisjon?

Georg Haber, britisk teolog fra 1500 tallet har sagt at halve livet er gått før vi vet hva det er.

Høres ut som en klok mann denne Haber. Han sa også at sterke vindkast gir eika dype røtter.

Jeg tror det tar litt tid før en kjenner at røttene har rotfeste. Jeg føler meg mer som et grantre… der røttene strekker seg utover, suger til seg det meste av ”næring” enten det gagner eller ikke , en ser gjerne ikke skogen for bare trær i en tett granskog, og noen ganger rotvelter grantreet ved det minste vindkast.

I dag skriver vi 21.desember. I fjor på denne tiden levde jeg ikke, jeg bare eksisterte. Jeg husker legen min ringte til meg og endte opp med å spørre: ”Men hva vil du egentlig da?” og ”hva ville du sagt om du var meg”? Utopisk og idiotisk tenker og tenkte jeg, fordi jeg er så definitivt ikke den andre. Jeg forstår lett at en kan stille et slikt spørsmål, men skulle jeg en gang komme i en situasjon der jeg følte meg svar skyldig, ja så vet jeg at dette vil jeg aldri komme til å bruke i en dialog med et menneske i krise. For meg gjorde det vondt verre å ikke kunne svare på dette engang.

Det er fristende å si som Kåre Willoch gjorde ved en anledning: ”grunnen til at jeg ikke svarer er at spørsmålet er feil stilt.”

For jeg svarte ikke legen min den gangen, fordi jeg ikke klarte, og fordi jeg ikke ville og fordi jeg hadde det fryktelig vondt. Jeg tror det er ganske så umulig å vite hva en vil, når livet blir for vondt og vanskelig å være i, samtidig som du ikke ønsker å dø. Hva sier en da? Egentlig. Hva svarer en da?

Jeg visste vel at jeg trengte hjelp uten å kunne si på hvilken måte, men å få spørsmål om hva jeg vil…det føltes helt feil.

Den tiden vi er inne i, og på vei videre inn i er det ikke knyttet mange gode minner til fra året som gikk. Dessverre.

Men jeg har et veldig godt minne fra julaften morgen i fjor. Jeg er ør, trøtt og bakpå på alle måter. Kanskje irritert over i det hele tatt å våkne opp til noe jeg ikke ønsker å være i.

Så hører jeg den fineste, vakreste stemmen fra Tor Atle, som da er 3.5 år. ”Bestemor, eg har laga skjeva te deg, med Nugatti på, vil du ha?”

Det er vel første og eneste gangen jeg har spist Nugatti -skive på sengen en ”julekveldsmorgen”. Og jeg spiste, det passet Tor Atle på, han satt i sengen min til siste bit var på plass i magen min.

Den omsorgen Tor Atle viste, og viser er gull verdt. Han spurte ikke hva jeg ville, han var der og gjorde det han syns var best. Dette er hva jeg kommer til å tenke på, alt jeg bare kan. Den godheten denne fantastiske gutten viste meg denne dagen.

Jeg gleder meg til barnebarna kommer. Jeg gleder meg til den betingelsesløse kjærligheten de viser.

Tor Atle i full fres med kakemennlaging

Tor Atle i full fres med årets julebakst

Tor Atle i full fres med årets julebakst

Reklamer

2 kommentarer

  1. Rolf Holmefjord

    Hei kjære Rønnaug. Eg trur dette må være ein av de vakraste «fortellingane» eg har lese. Synest dine sitat fra både Haber og Willoch var svært treffande.
    Ei velsigna god jul til deg og dine.
    Kjærlige hilsner fra Rolf

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggere like this: