Det blir jul uansett…

roennaugrevheim ♦ 20. desember 2012 ♦ 1 kommentar

Etter torden kommer regn, sies det at Sokrates sa når hans kone Xantippe tømte en potte med urin over han etter en krangel.

 Jeg mener også å ha lest at den eneste Sokrates har tapt en diskusjon med var nettopp Xantippe.

Da er det vel ikke så rart om Xantippe ble det ”rivjernet” hun også er omtalt som, dersom hun skulle klare å leve sammen med Sokrates som vel var en mann med meningers mening i behold. Det er vel grunn til å tro at han trodde på seg selv, sånn i all enkelhet. Jeg vet med meg selv at hadde en av de jeg taper en krangel med sagt som Sokrates, som følge av en handling, så hadde jeg 1. Fått latterkrampe, eller 2. Jeg hadde eksplodert. Alternativ 2 er nok mest sannsynlig. Historien sier ikke noe om utfallet av Xantippe sin handling, eller fortsettelsen av denne. Kanskje like greit egentlig.

Et ”rivjern” i min tolkning av begrepet er et menneske,  aller helst kvinne som vel er det som passer for meg å sammenlignes med, som klarer å få med seg og å få gjort alt det som bør og må og skal gjøres, pluss litt til sånn like før jul. Klarer hun det ikke selv, hever hun røsten og formaner og beordrer dem hun er sammen med om å sette på et ekstra gir, fordi det MÅ jo bli gjort.

Så sitter jeg her i sofaen, en torsdag formiddag, den siste før julekvelden. Vel vitende om at på fredag og på lørdag blir det innrykk av store og små. Doen må jo alltid vaskes, sengene må rees, og jeg sitter her med kaffi koppen og en bolle som egentlig var definert som ”ikke god”, men som er det likevel. Tenker videre på den handlelista jeg har, de pakkene som jeg burde pakket inn etter hvert, og bare tenker at jo da, jeg får nok gjort det , engang. Venter på Xantippe giret , eller kanskje ikke?

En av de gode gode ”livsmentorene” mine skrev til meg, ”jeg skal vaske dusjen og kjøleskapet ( kanskje), ellers får det bare være. Føler meg som en trassig unge, men sånn blir det».

Tusen takk. Her sitter jeg og venter på at jula skal komme til meg, ikke jeg til den. Det føles veldig rett. Og takk og pris for at den tiden med tissepotte under sengen faktisk er over, for lenge siden, da det ellers kunne blitt skummelt( og fuktig) her for Bautaen min om jeg ikke klarer å fortsette å være i modus «det blir jul uansett».