Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

et trist punktum…

Jeg måtte jo faktisk gjøre dette.

Ta turen til Dale for å hente tingene mine. De har stått stuet vekk i et kott ganske lenge nå. Det var jeg som ba om at noen måtte pakke vekk det som var mine ting fra kontoret mitt, eller i alle fall det rommet som jeg har disponert den tiden jeg jobbet i drømmejobben.

Ingrid var med meg som alibi, og det var faktisk veldig godt. Dette ble vanskeligere enn hva jeg hadde tenkt.

Jeg tenkte at jeg ikke skulle, for igjen å si at kom igjen, dette klarer du. Jeg skal jo bare gå inn på kontoret, si hei og hente tingene mine. Da vi bestemte oss for å ta turen visste jeg ikke at de skulle ha julelunsjen sin i dag. Det betyr mange folk. Og jeg, jeg ønsker vel egentlig ikke å treffe så mange. Og det var mange folk som var tilstede akkurat i dag. Mange som jeg ikke kjente, noen som jeg kjente men som jeg ikke hilste på, og så var det gode klemmer fra gamle kollegaer.

Det gjorde vondt å se kontordøren min, enda vondere faktisk å se henne som er ”min vikar”. Dette er på ingen måte sånn jeg ønsket at det skulle bli.

Jeg var ikke forberedt på at jeg skulle kjenne på så mye sorg. Tapsopplevelsen tok nesten kvelertak. Det var ubehagelig og trist på en gang.

Skulle vel gjerne klart å være tilstede bare en liten stund, men det ble ikke sånn. Jeg bare var der. Det var greit nok egentlig, men likevel så feil, om det er mulig å forstå.

Når setter en punktum?

Det føles som om mitt punktum ble satt i dag.

Et punktum for karrieren på Dale og jammen meg et endelig punktum med tanke på min yrkeskarriere.

Hadde jeg ant hvordan dette skulle bli, så hadde jeg nok ventet til over jul med mitt ”julebesøk” på Heradshuset på Dale.

Nå er jeg bare trist.

koppen min og en Dale fabrikker pose...

koppen min og en Dale fabrikker pose…

Reklamer

2 kommentarer

  1. Sol

    Kjære Rønnaug; kan skjønne det ble litt mye på en gang. Nesten litt utgjort at det var julelunsj akkurat i dag, ja…. For da er det en helt annen stemning rundt på sånne arbeidsplasser. . For deg ville nok en vanlig dag vært litt enklere, selv om du ville kjent på tristheten da også… Men så er det nå engang sånn at det var nå du hadde et butikk-ærend til Dale !

    Håper du kommer deg litt opp igjen – fort 😉 Skjønner det kjennes som et trist punktum i dag, men om det kan være til trøst – sier magefølelsen min at du vil komme i funksjon – igjen, om enn i en annen posisjon enn før ! (Og magefølelsen min rumler høyt, det har jeg opplevd mange ganger ! )

    Tanker og klem på en onsdag…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggere like this: