Husker, husker ikke…
Alt en må huske på, når en egentlig ikke trenger å huske så veldig mye!
En sånn “må” huske ting er innkallingen til mammografi.
Og jeg må huske fordi det er så lett å glemme, og så fryktelig kjedelig når det blir glemt eller tatt feil på annen måte.
Jeg har vært på mammografi en gang før. På venterommet har jeg vært to ganger.
Sist gang, som var min første, var jeg veldig godt forberedt. Hadde krysset av på alle de skjemaer som jeg skulle, og veldig sirlig regnet ut hvor mange måneder jeg hadde ammet, totalt. Med 5 barn, alle fullammet lenge,- rundet jeg ned til 95mnd. totalt, og var rimelig usikker på om jeg skulle skamme meg eller være stolt over dette fantastiske resultatet. Damen som kikket på skjemaet mitt kommenterte ikke, heldigvis. Jeg slapp å bruke min “pre-fabrikerte” forklaring på hvorfor dette tallet var så høyt. Kan jo til og med hende at det er flere enn meg som ammer sånn bortimot 100mnd. tilsammen. Hvem vet?
Jeg skulle møte på mammografisenteret på Haukeland sykehus til undersøkelsen. Dagen på jobb var kjempetravel, og jeg hadde ca. 10min. rask gange til toget som jeg måtte nå, for å nå timen min. Jeg var vel på togstasjonen 6 min. etter at jeg gikk/løp fra kontoret og akkurat i tide. Gjett hvem som sukket lettet ut…jeg nådde toget !
Med ankomst Bergen Jernbanestasjon ca.15 minutter etter rute, var gode råd dyre…hvordan skulle jeg rekke dette?
Jeg la mer eller mindre på sprang oppover Kalfaret retning sykehuset, og ringte min mann som jobbet der oppe, ”Du må komme å hente meg, ellers rekker jeg ikke timen min”. Han kom, jeg smatt inn i bilen og han kjørte meg til venteromsdøren. Jeg datt inn akkurat på minuttet, ramlet ned på en stol og tok opp innkallingen min…
… på den sto det at jeg skulle vært der dagen før…jeg var nøyaktig 24 timer for sein.
Gjett hvem som nesten krøp, lydløst ut av venterommet! Oppgitt og fortvilet fordi jeg hadde klart å stresse så fantastisk mye for å rekke en time som var for 24 timer siden.
Ikke var jeg særlig høy i hatten heller, da jeg måtte ringe og innrømme blemmen min.
Men den damen som tok telefonen var klok nok til ikke å kommentere( ikke hun heller), og jeg fikk ny time. Som jeg rakk, med skjema om 95 mnd. med aktiv amming. Kanskje de ikke syns det var så rart om jeg glemte? Rimelig konstant ammetåke, over år, kan vel føre til en eller annen diagnose, kanskje?
Men i morgen skal jeg huske timen som jeg kom på sånn ca. for en times tid siden da jeg ryddet i noen papir. Var dette årets lottogevinst? Jeg hadde jammen meg glemt hele timen, denne gangen også.
For det er den 14.desember i morgen, sant vel?
- Publisert i: LIVET
- Tagget:mammografi