Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Husker, husker ikke…

Alt en må huske på, når en egentlig ikke trenger å huske så veldig mye!

En sånn “må” huske ting er innkallingen til mammografi.

Og jeg må huske fordi det er så lett å glemme, og så fryktelig kjedelig når det blir glemt eller tatt feil på annen måte.

Jeg har vært på mammografi en gang før. På venterommet har jeg vært to ganger.

Sist gang, som var min første, var jeg veldig godt forberedt. Hadde krysset av på alle de skjemaer som jeg skulle, og veldig sirlig regnet ut hvor mange måneder jeg hadde ammet, totalt. Med 5 barn, alle fullammet lenge,- rundet jeg ned til 95mnd. totalt, og var rimelig usikker på om jeg skulle skamme meg eller være stolt over dette fantastiske resultatet. Damen som kikket på skjemaet mitt kommenterte ikke, heldigvis. Jeg slapp å bruke min “pre-fabrikerte” forklaring på hvorfor dette tallet var så høyt. Kan jo til og med hende at det er flere enn meg som ammer sånn bortimot 100mnd. tilsammen. Hvem vet?

Jeg skulle møte på mammografisenteret på Haukeland sykehus til undersøkelsen. Dagen på jobb var kjempetravel, og jeg hadde ca. 10min. rask gange til toget som jeg måtte nå, for å nå timen min. Jeg var vel på togstasjonen 6 min. etter at jeg gikk/løp fra kontoret og akkurat i tide. Gjett hvem som sukket lettet ut…jeg nådde toget !

Med ankomst Bergen Jernbanestasjon ca.15 minutter etter rute, var gode råd dyre…hvordan skulle jeg rekke dette?

Jeg la mer eller mindre på sprang oppover Kalfaret retning sykehuset, og ringte min mann som jobbet der oppe, ”Du må komme å hente meg, ellers rekker jeg ikke timen min”. Han kom, jeg smatt inn i bilen og han kjørte meg til venteromsdøren. Jeg datt inn akkurat på minuttet, ramlet ned på en stol og tok opp innkallingen min…

… på den sto det at jeg skulle vært der dagen før…jeg var nøyaktig 24 timer for sein.

Gjett hvem som nesten krøp, lydløst ut av venterommet! Oppgitt og fortvilet fordi jeg hadde klart å stresse så fantastisk mye for å rekke en time som var for 24 timer siden.

Ikke var jeg særlig høy i hatten heller, da jeg måtte ringe og innrømme blemmen min.

Men den damen som tok telefonen var klok nok til  ikke å kommentere( ikke hun heller), og jeg fikk ny time. Som jeg rakk, med skjema om 95 mnd. med aktiv amming. Kanskje de ikke syns det var så rart om jeg glemte? Rimelig konstant ammetåke, over år,  kan vel føre til en eller annen diagnose, kanskje?

Men i morgen skal jeg huske timen som jeg kom på sånn ca. for en times tid siden da jeg ryddet i noen papir. Var dette årets lottogevinst? Jeg hadde jammen meg glemt hele timen, denne gangen også.

For det er den 14.desember i morgen, sant vel?

beviset..

beviset..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten mener ...

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggere liker dette: