Orker jeg være i dette?

roennaugrevheim ♦ 12. desember 2012 ♦ 4 kommentarer

Noen dager er ganske gode.

Noen dager er bare ille, og i går og i dag har det vært en sånn som lett kan kategoriseres som ille.

Jeg finner ikke ”koden” med min nye terapeut, og det sliter meg fullstendig ut. Jeg når ikke frem, føler meg ikke forstått og får ikke til å formidle det som jeg føler ikke fungerer.

Jeg forstår ikke om det er meg, tematikk, terapeuten eller en kombinasjon av det hele som ikke fungerer, men det jeg vet er at timene generer så mye uro og vonde følelser at jeg er usikker på om jeg orker være i dette. Det kan godt hende det skal eller må være sånn, men da må jeg ha noe eller noen som jeg kan ta ut frustrasjoner på, og ikke minst…jeg må klare å forstå at det er sånn det skal være.

Men hva da? Om jeg ikke orker? Fordi jeg faktisk må ha en person som kan være min behandler, da det blant annet er det som genererer de få kronene jeg får i AAP hver måned. Det er det som er sagt må være et fundament også i forhold til det at jeg venter på et opphold på Modum. Det er et ”must” at de som får opphold der har et behandlingsopplegg hjemme. Hva når det føles som om dette ikke fungerer?

Hva da?

Så da blir det snørr og tårer og sengen, langt under dynen som blir resultatet…

Helt til Tor Atle ringte og spurte om jeg ville komme på McDonald og spise hamburger med han. Hvem sier nei takk til et sånt tilbud?

Når jeg kommer hjem har det vært en fantastisk god fe og satt den fineste orkidèen på trappen min. Den gode feen gav seg til kjenne, og henne hadde jeg grått litt i telefonen til tidligere på dagen. En fantastisk oppmuntring.

Så ringer Fabian , mammaen hans hjalp han, bare fordi de ville si hei!

Og om ikke det er nok,- min bror som jeg ikke snakker med hver dag inviterer Tor og meg på lutefiskkveld til helgen. Om jeg orket da, som han sa.

Jeg har så mye å glede meg over, om jeg bare klarte å være i det litt lengre enn de korte  øyeblikkene.

Jeg gleder meg til at øyeblikkene blir litt lengre,- ja kanskje de kan bli til timer?

Men først av alt så ønsker jeg meg litt flere gode øyeblikk, og en behandler som jeg føler er der for meg.

Sånn er det bare.

Sånn er det i dag.

Ta bilde av meg då bestemor.