Bruker, klient eller pasient…

roennaugrevheim ♦ 11. desember 2012 ♦ Legg igjen en kommentar

Betyr det egentlig noe, hva man er?

Hvordan man blir omtalt av de som har valgt å være hjelpere for oss som trenger tjenester utover det fastlegen kan tilby?

Og hos fastlegen er jeg vel mest sannsynlig pasient, selv om jeg bare er der for å få tatt en blodprøve, eller er jeg klient? Eller er det sånn at jeg noen ganger er det ene og i neste omgang noe annet?

En bruker er i følge ordboka  ”en som bruker noe, anvender eller forbruker. Underforstått, en har krav på noe, og da gjerne mot betaling”.

Sett i lys av denne forklaringen så kunne jeg godt være “bruker” både hos legen, tannlegen, fysioterapeuten, psykologen… og jeg kjenner at jeg liker det ikke. Jeg liker ikke å “forbruke” andre sine tjenester.

En ”pasient” derimot er en syk person som får behandling for sykdom.

”Pasient” kommer av det latinske ”pati” – å lide. Latinordboka har flere synonymer: Utholdenhet, tålmodighet, evne til å tåle, svakhet og underdanighet.

Hvem vil være underdanige i dag? Og hvorfor ser vi og opplever vi til og med i 2012 at pasienter blir “institusjonaliserte” nesten før de er kommet inn i en sykehuskorridor, eller på et tannlegekontor eller hos hvem som helst andre som er i posisjon av det å bidra med en helsetjeneste. Fordi man lider? Eller fordi vi har lært å være underdanige , i møte med mennesker som har autoritet, eller er i en “one-up” posisjon til deg som hjelper eller terapeut ? Og det er vel heller ikke slik som mange tror at problemet forsvinner når en forandrer ordbruken. Lidende mennesker blir ikke mindre lidende av å være brukere.

En klient var i oldtidens Roma opprinnelig en fri, men sosialt svakstilt borger som sluttet seg til en høyerestående person, en patron. I dag brukes klient oftest om en person som søker bistand hos advokat, sosialarbeider og noen ganger lege, og ordboka sier da at klient er synonymt med kunde.

I dag tror jeg at jeg er klient hos psykologen min, pasient hos legen min, omtalt som pasient / klient i min EPJ ( elektroniske pasient journal), og hadde jeg hatt bruk for tjenester fra hjemmetjenesten hadde jeg mest sannsynlig vært en bruker. Hos NAV vet jeg ikke hva jeg er, men ut fra erfaring vet jeg at sosialklienter og “brukere” av NAV gjerne blir omtalt som klienter( sosialt svakstilt borger).

… og jeg vil være pasient. Jeg vil gjerne være det fordi det ligger et potensiale til å bli frisk i det å være pasient. Jeg lider slik jeg har det nå, men jeg håper så inderlig ikke det er sånn det skal fortsette å være i livet mitt.  Jeg ønsker ikke være bruker og klient, fordi jeg faktisk ber om hjelp fordi jeg trenger det for i mye mindre grad å skulle føle og kjenne på den lidelse det er å være i en psykoterapeutisk prosess. Fordi jeg har vært og vet jeg kan bli deprimert.

Fordi jeg har en lidelse som heter PTSD.