Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Gratulere med dagen jenta mi!

For 22 år siden på denne dagen ble jeg mamma for 5. gang. Mellom 1980 og 1990 ble vi en fembarns familie. På den tiden da gjennomsnittsfamiliene hadde sånn ca. 1.8 barn.

Det var mang enn underlig kommentar fra mennesker som likte å bry seg rundt det at jeg var gravid, igjen. Men jeg gledet meg veldig til å bli mamma. Jeg gledet meg så mye at jeg sa til Tor da Ingrid Live var født at, nå kan vi godt få et barn til.

Jeg jobbet i hjemmesykepleien da jeg bar frem Ingrid Live. En av oppgavene jeg hadde var hjemme hos en kreftsyk tobarnsmor på min egen alder. Vi hadde så mange gode stunder den høsten i 1990.  Vi var på tankereiser, der vi plukket sopp, laget mat, spilte og sang. Alt mens Britt var lenket til sykesengen sin som følge av store smerter. Britt koste med magen min, og vi snakket mye om at den, og guttene hennes på 5 og 7 år, var beviset på at livet går videre, også etter at hun var død.

Britt døde en dag i oktober. Jeg hadde fri denne dagen, men mannen hennes ringte og spurte om jeg ville komme for å ta farvel med Britt. En fantastisk fin stund, der to gutter satt sammen med mammaen sin i sengen, og fikk rikelig med tid til å ta avskjed.

Da Ingrid Live ble født 6.desember dette samme året, fikk jeg gave i posten fra Britt sin mor. Hun hadde strikket det vakreste hentesettet på oppdrag av sin avdøde datter.

Den dagen bestemte jeg at Ingrid skulle få mellomnavnet Live, som en heder til Britt som klarte å ta vare på det livet som skulle gå videre, ikke bare for seg og sine, men også for meg og den lille menneskekroppen inni magen min, som hun hadde fått kost med så lenge hun fikk være i livet sitt.

På 10 års dagen til Ingrid Live kom det ny pakke i posten fra foreldrene til Britt. Denne gangen var det en sølvskje, med innskripsjon Ingrid Live 6.12.2000.

Jeg syns dette er en så vakker historie at jeg ønsker å dele den med dere. Den minner meg om hvor viktige vi er for hverandre, selv når det kjennes som helt umulig. Vi var der sammen Britt og jeg, vi delte. Hun sitt innerste og jeg mitt,- også i kraft av det livet jeg hadde i magen min.  Det er så viktig å våge å være der sammen. Fordi vi trenger hverandre.

Gratulere med dagen jenta mi!

Ingrid Live, ferdig sykepleier 21 år gammel. her på siste dag på skolen!

Ingrid Live, ferdig sykepleier 21 år gammel. her på siste dag på skolen!

1 kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten mener ...

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggere liker dette: