Det er lov å bli skuffet…
Tror jeg har gått med et aldri så lite mikroskopisk håp om at ventetiden før opphold på Modum ikke skulle bli så uendelig lang.
”Lang ventetid” er et relativt begrep der alt fra 14 dager til 14 år gjerne kan være virkeligheten en må forholde seg til. Min søknad er fra 19.12.2011.
Når jeg i dag våger meg over den terskelen det er å ringe til en offentlig instans, i dag Modum, så får jeg vite at jeg tidligst vil få plass 10.juni 2013, eller oktober 2013, eller februar 2014…
Hvor i svarte andre steder i helse Norge opererer en med tilsvarende ventelister?
Jeg ser ”toget” med yrkeskarriere, livsglede, livslyst og det meste fare forbi. Kilden til liv.
Motivasjonen min for å holde ut med ny terapeut har vært at ” jeg skal jo snart til Modum”…nå vet jeg ikke. Og denne mandagen slipper jeg grue meg til da han ikke hadde tid, eller var tilstede, eller et eller annet.
Men det er fredag og helg og det snør ute og jeg er ferdig med en julegave og er begynt på den neste og jeg skal lage knekkebrød og….
…jeg er så utrolig skuffet og angrer så alt for mye på at jeg beveget meg utenfor comfortsonen min og tok den telefonen. Det hadde vært bedre å ikke vite…tror jeg.
- Publisert i: BEHANDLING
Det skjønner jeg godt var en nedtur… 😦 Helsevesenet vårt er jo i det hele blitt avansert, mens vi som skal bruke det blir ørsmå brikker i et puslespill der vi ikke har noen påvirkning og kontroll. Og den følelsen er både frustrerende og slitsom !!
Og selv om jeg ante…ble jeg så skuffet. Forstår ikke helt hvordan jeg skal holde ut, liksom.
🙂 ❤