Takk!

roennaugrevheim ♦ 29. november 2012 ♦ Legg igjen en kommentar

Noen ganger tenker jeg at går det virkelig an å bli så sliten av å gjøre nesten ingenting?

Det «nesten» jeg gjør er å tenke…og jeg blir så sliten.

I dag tenker jeg vel litt ekstra på hva de som leser innlegget mitt i Bergens Tidende tenker. Hva de mener om åpenheten min.

Jeg har valgt å være åpen, i bloggen min og i formidling ellers. En åpenhet som naturligvis har sine begrensinger. Veloverveide begrensninger.  Men, jeg forstår til tider også at det koster. Totale omkostninger vil jeg vel aldri klare å regne på. Målet er å komme i balanse!

Da er det godt med kommentarer som: ” åpen, modig og saklig” og ” tydelig, åpent uten forsvar og kritikk for å kritisere”.

Det er det jeg vil, saklig informere om mine erfaringer og naturligvis refleksjoner.

Så hever jeg meg over kommentaren som sa: ” jeg ser du har vært ute å skrevet i avisen igjen”. Kanskje var den positiv, men utydeligheten gjør meg usikker nok til å tenke at…tja..eller nei, den prøver jeg å la ligge!

Nei, nå gleder jeg meg over fantastisk hyggelig hilsen på døren i dag fra Gunnlaug. 24 pakker i en eske, pakket inn i nydelig cellofan!

Pakker fra Gunnlaug!

Og en lenke til dagens «Preik».

http://blogg.bt.no/preik/2012/11/29/kor-hogt-ma-ein-rope/#.ULd4w0JN2jJ