Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Jeg har så mye sorg…

Jeg har så mye sorg.

Noen ganger kan jeg fornemme så den nesten tar livet av meg, men motstanden i meg holder igjen, også slik at jeg ikke slipper den til.

Sorgen over Solveig.

Sorgen over alle konsekvensene de opplevelsene jeg har hatt opp igjennom livet har medført.

Alle truslene om tap som jo er der i alle mennesker sine liv, men som på forunderlig vis skaper en beredskap hos de av oss med så alt for mange dårlige erfaringer. En beredskap som ikke fører til økt mestringsfølelse, snarere tvert i mot. Min erfaring er at det verste kan skje, og det er det jeg mobiliserer med tanke på.

Det er godt å vite at vi mennesker har mange og effektive forsvarsmekanismer, men noen ganger blir de stående så veldig i veien. De blokkerer rett og slett for et rasjonale opp i det hele.

Den største sorgen for meg akkurat nå tror jeg er at de jeg trodde ville være der for meg ikke er der. De som bare klarer være der om de kan forstå. Forstå hvordan jeg har det og videre ha en forventning om at jeg kan dele. Da først kan de være der, er slik jeg forstår budskapet. Men fordi jeg ikke klarer å formidle, jeg klarer ikke ha den oversikten som skal til for å vite hva jeg kan dele og hva jeg ikke kan dele. Fordi jeg ikke husker, og fordi jeg har så mye som skal ryddes i, og sist men ikke minst,- mitt behov også for å bevare min autonomi. Det er ikke alltid så lett når jeg ikke forstår selv engang. En annen stor utfordring for meg har vært en kamp, der mange hjelpere, det året som har gått har hatt sterke meninger om hva som må være det beste for meg.

Den sorgen er tung, men en sorg kan en vanligvis jobbe seg gjennom, og jeg får god hjelp. Likevel er det mange dager og mange netter som skal gjennomleves før jeg skal kunne klare å akseptere at det er blitt som det er blitt.

CC Cowboys har en sang som heter: «Jeg tenker ofte på tilgivelsens kunst»…osv.

Den handler om kjærlighetssorg.

Dag Hammarsköld har sagt at , «tilgivelse er svaret på barnets drøm om mirakelet som gjør det istykkerrevne helt og det skitne rent».

Jeg vet ikke om dette handler om tilgivelse. En nær slektning til tilgivelsen er slik jeg oppfatter det, forståelsen. Men, jeg vet heller ikke om jeg skal, eller om jeg kan, eller om jeg vil. Dette håper jeg tiden som kommer vil vise meg. Jeg vet heller ikke om jeg kan begynne på nytt, fordi sjelsettende sår som som har blødd en stund som regel lager arr, som alltid vil være der.

Advertisements

3 kommentarer

  1. Sol

    Dette innlegget er sterkt, smertefullt, sorgtynget; ord-rikt og taust på samme tid – tenker jeg .
    Der er mye gjemt i dette innlegget. Egentlig nesten umulig å kommentere. Fordi det handler om dine følelser, erfaringer, indre,,,,

    Likevel: Du rører vad strenger i mitt liv også. Og jeg tror vi deler ønsket om å forstå oss selv bedre – i håp om å komme videre i eget liv. Selv om det er med arr. Samtidig er mine opplevelser små i forhold til det du har i bagasjen, men jeg tenker på sorgen over å ha strevd med ting lenge; » Sorgen over alle konsekvensene de opplevelsene jeg har hatt opp igjennom livet har medført.»

    Ønsker at du snart må få dager med lindring, forløsning og håp !

    • det bølger…men er mange aktive prosesser nå:) Takk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggers like this: