Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

”Carpe Diem” og ”Strilelefse”

Bilde

Informativt, men brukte en annen oppskrift på lefsene…

I dag har det vært bakedag i Gurili. Jeg har laget ”strilelefse”. Strilelefse er tørrlefse som stekes på takke, videre bløtes og smøres med ”kling”, en blanding av smør, rømme og melis. Fantastisk gode, men mye arbeid. Tor spurte meg her om dagen om ikke det var lurt å være sammen med noen en slik bakedag. Og det hadde det nok helt sikkert vært, det er bare så vanskelig å organisere, siden jeg i så liten grad vet hva jeg orker fra dag til dag.

I dag orket jeg, ikke fordi jeg var så opplagt, men fordi jeg kjente behovet for å være travel. Når jeg er travel så klarer jeg til en viss grad å løpe i fra tankene mine. De destruktive og slitsomme tankene. Det kan ofte være godt etter lange netter med høy hjerneaktivitet. Om det er lurt, ja det orker jeg ikke alltid reflektere rundt. Jeg trenger forsvarsmekanismer som virker.

Mens jeg bakte, gikk tankene mine til en veldig kjær venninne Aud ,som døde like før jul for 3 år siden. Første gangen jeg bakte lefser var jeg sammen med henne. To noviser  sammen med to andre noviser og to eksperter. Vi var fire damer som var på lefsebakekurs på Tunes. Ingen av oss visste da, at dette var første og siste gangen vi fikk lage lefse sammen med Aud.

Aud lærte meg mye om livet. Rart egentlig, fordi hun sa også det samme til meg. Vi traff «noe» hos hverandre, og vi tillot hverandre å komme helt  innom huden. Aud og jeg hadde hemmeligheter som ingen andre visste. Vi lærte hverandre først å kjenne som voksne, begge to i veldig ulike kriser i livene våre. Hun følte på at hun var syk, følte det men fikk ikke svar, da. Et års tid senere fikk hun vite at hun ville dø av sykdommen sin. Hun som var så glad i livet og ønsket så inderlig å bli værende i livet  sitt, mens jeg var der at jeg tenkte at kanskje beste løsningen var å forlate dette livet som var så vondt og vanskelig å være i. Det kan nok høres ut som et paradoks at vi kunne hjelpe og støtte hverandre, men på forunderlig vis gjorde vi det. Vi hadde fantastisk mange gode stunder. Aud sa så ofte, ”du e ei perla Rønnaug”. Om hun hører meg nå, så vet hun at jeg tenker det samme om henne. Men dette var hennes uttrykk. Bare Aud kunne si dette på en måte som gav troverdighet!

”Carpe diem”, var hennes slagord.  Gud vet, at Aud grep dagene, hver eneste en.

Bilde

Klar som bare det…venter på at leivene skal heves…

Bilde

…og steikingen går unna…

Bilde

Det ble tilsammen 30 lefser i dag.

Advertisements

4 kommentarer

  1. Sol

    Takk for titten, Rønnaug. Skjønner hvordan det er å savne noen som kan si deg noe godt med en troverdighet som når gjennom …. Lefser; her har du utgangspunkt for mange kaffistunder når kreftene er litt på din side 😉 Klem

    • Velkommen, gode Sol!

      • Was totally stuck until I read this, now back up and runginn.

  2. Your article peeclftry shows what I needed to know, thanks!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggers like this: