Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Fred over minnet

Sov søtt
Hvil i fred
Fred over minnet,-
En masse ”tomme” ord
Tatt ut av en brosjyre fått i posten fra et gravsteinsbyrå.
For vi elsker deg jo Solveig!!!

Nå, etter så mange år kan jeg si
—- Fred over minnet!

Den lille duen som sitter på steinen, er av bronse.
” For dere som er unge, går det greit fordi den trenger å bli pusset for å være blank”, sa han som skulle selge meg steinen.
Den trenger så sårt til en puss etter mange år, eiret som den er.
Det gikk flere år før jeg klarte å besøke graven.
Enda lengre, før jeg klarte være til stede med tankene mine.
Det var kun ubehag og vonde ekle følelser som dukket opp.
Jeg kjente på sinne.
Jeg ble kvalm av å røre jorden.
” Du kunne nå prøve å plante litt”, ble det en gang sagt.
Da ble jeg sint, ba dem passe sine egne saker.
Fristedet mitt, ble noe helt annet, det ble en trussel … den også.

Kjære Solveig!

I går besøkte jeg grava di.
Jeg forsøkte å være der, men utallige krefter i meg jobbet like effektivt med å ”fjerne” meg.
De vant i første omgang.
Men jeg var der. Flyttet litt på en rusten blikkboks, som en gang hadde vært en lysende fakkel.
Sloss hele tiden med et murrende , kvelende sinne og leste en masse bokstaver,
spesielt S, O, og L.

Dagen etter, da jeg våknet, gråt jeg.

Kjære , kjære Solveig, jeg savner deg så grenseløst!

Fra din mamma.

Noen uker senere besøkte jeg graven igjen.
Da var dette hva jeg noterte i notisboka mi.

Kjære Solveig!

I den tiden du har vært borte Solveig, har jeg stort sett konsentrert meg om alt det jeg ikke klarer.
I dag klarte jeg å besøke graven din, alene.
Det nærmet seg midnatt.
Snøen dalte.
Alt var så stille og fredelig.
Først ble jeg sint. Ville sparke vekk den hvite dynen som hadde lagt seg over hvilestedet ditt.
Solveig, hvorfor gjorde du dette mot oss??

Plutselig fikk jeg en varm og god følelse som spredte seg i hele kroppen.
Tårene fikk renne, og jeg fortalte deg hvor uendelig jeg savnet deg.

Det var ikke så lenge roen varte men jeg lot det skje!
Kanskje dette er beviset jeg trenger for å klare å tro på at dette er noe jeg kan klare?

Klem fra mamma!

Gul primula fra bestemor sin hage!

Advertisements

1 kommentar

  1. Sol

    Kjære Rønnaug.
    Jeg tenker at dua sikkert er vakker – selv om den er «irret» 🙂
    «Blankpusset fasade» sier lite om den ekte verdien i ting…
    Lykke til med de små skrittene i ditt tempo 😉 Klem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggers like this: