Hjertevarme og ull

roennaugrevheim ♦ 13. november 2012 ♦ Legg igjen en kommentar

Da min far døde, bestefar for barna våre, var Ingrid 7 år. Sorgen vi følte etter bestefar sin død var stor. “Jepardy” stolen, den Håvard på 9 år og bestefar pleide å sitte sammen i for å se kunnskapsprogrammet “Jepardy” kom på plass i vår stue. Dette var «bestefar og Håvard» stolen. Selvfølgelig skulle Håvard ha den.

Vi prata mye om bestefar, og at han var død. De tre minste barna hadde jo en storesøster som også var død, og storesøster en lillesøster, så dette ble nok en anledning for oss voksne  til å snakke om vanskelige ting med barna. Og alle fire barna fikk være med, hele tiden.

En dag står Ingrid og ser seg nedover magen. Titter under blusen sin og spør,: “Hvor er egentlig den der hjertedøren?”, og forsettelsen ; “sant det er rart at bestefar som var så stor får plass inne i  hjertet mitt som er så lite?

Jeg elsker hjerter. Og jeg elsker ull. Tilsammen blir det ullhjerter og pulsvarmere. Hjertene blir veldig så konkrete, pulsvarmere trenger vi til å regulere “hjertevarmen”.

Å jobbe med ull er mykt, det er varmt og  det lukter godt. Jeg kan søle alt jeg vil med det lunkne grønnsåpevannet. Ull er et levende materiale som du former slik du vil, om du retter deg etter ullfibrene sin reaksjonsmåte på bearbeiding med varme og såpe. Det tåler mye, knaing og kniping, til og med tråkker jeg på noen ganger. Resultatet av dette er varme, vakre og holdbare ting.

Det er for meg mye symbolikk i ullhjertene jeg lager. Fra å være uformelige og skjøre, jobber jeg dem sammen. Blir jeg ikke fornøyd kan jeg forme på nytt og på nytt…legge på nye farger. Som ferdige tåler de det mest utrolige, ja jeg kan som sagt tråkke på dem uten at de mister formen. Denne kombinasjonen av det vakre skjøre og det samtidig så holdbare og sterke, er fint.

I dag var en sånn dag da det var godt å lage hjerter. Ullhjerter.

Ullhjerter, pulsvarmere og en fargerik fugl:)