Jeg rydder…
Jeg rydder.
Jeg rydder i gamle saker.
Konkret og i overført betydning. Vi bor ikke i en livsløpsbolig, så svetten har virkelig kommet frem i løpingen mellom kjeller og loft, med mellomstasjon stuen og gangen for gjennomgang av det som blir hentet fram. Noe er veldig gammelt, andre ikke nødvendigvis like tilårskomne saker. Og det er mye å finne på alle plan, både konkret og i overført betydning. Mine private rom får også hjelp i denne ryddeprosessen. Da jeg finner Solveig sin gamle ryggsekk, med en nydelig S brodert på. Da jeg finner hennes kosekanin…med avklipte ører, og da jeg finner den fine kjolen som tante Lella strikket til henne. Jeg har minner. Konkrete minner som jeg akkurat nå er veldig glad for at jeg ikke har kvittet meg med.
Sammen med dette veldig så konkrete fant jeg også et lite dikt jeg har skrevet om:
» En vårdag i april 1984″.
Et lite barneansikt,
smilende med snørr under nesen.
En liten lys krølle har forvillet seg
frem i pannen, banet seg vei forbi lue og regnklær.
To jordete lubne barnehender strekker seg mot meg med vårens
første primula plukket i bestemor sin hage.
Du strålte omkapp med den gule blomsten Solveig.
Det blei fort høst og vinter dette året…
En kjole på bøyle merket str.92, en ryggsekk i grønn fløyel med en rød S og en harepus med avklippet øre.
Bak fasaden - Rønnaug 
Nydelig dikt!! Og så verdifulle ting.. Solveig hadde et så altfor kort liv, men diktet viser at ho hadde et veldig godt liv ❤
ho var jo fantastisk….
🙂
Og hun var tydelig ønsket og verdsatt den tiden hun var her !!! Vakre minner…. Klem
Gjett om hun var….