Introvert vs ekstrovert…
“Introverts are more concerned with the inner world of the mind. They enjoy thinking, exploring their thoughts and feelings. They often avoid social situations because being around people drains their energy. This is true even if they have good social skills. After being with people for any length of time, such as at a party, they need time alone to «recharge.»
På skitur, nesten alene.
En gang for lenge siden traff jeg en bekjent på toget hjem fra byen som spurte; “Er du en introvert person?”
Tja, nja..å nei..jeg er ikke det. Er vel egentlig kjempesosial, bare orker ikke akkurat nå. Jeg prøvde nok å være så overbevisende som bare det, men helt sikkert ikke nok.
Jeg har tenkt mye på dette, og lurer veldig på hvorfor jeg ikke syns dette var greit å bli spurt om. For jeg tror det er sånn at jeg ikke likte å bli sett på som introvert. Jeg tror nok denne mannen kunne sense min forvirring, og fortsatte at han hadde liksom ikke inntrykk av at jeg var introvert, men han hadde nå spurt likevel.
Rart hvordan sånne frø som blir sådd, veldig så tilfeldig, blir trykt godt inn i fundamentet ditt, og videre får mer enn nok næring til å spire og gro.Stort sett ukontrollerbart, og tildels ukonfortabelt også.
For er jeg introvert eller ekstrovert, og hva betyr det egentlig for meg. Hvorfor ialledager skal jeg bruke tid på å gruble på dette? Det er da vel likegyldig for meg, og for verden der ute om jeg er det ene eller det andre?
Men så blir det komplisert likevell, i det øyeblikket jeg prøver å være ekstrovert når jeg egentlig er introvert, eller jeg må tåle å tilbringe tid i mitt eget selskap, som sykemeldt, når jeg egentlig har et stort behov for å ha mye liv og røre rundt meg.
I går fikk jeg dette spørsmålet igjen. Er du introvert?
Da kunne jeg svare at nei, jeg tror ikke jeg er det, men jeg er blitt det. Jeg er blitt formet som introvert. Jeg har slåss tusenvis av indre kamper for om mulig godta at jeg må leve i et liv som introvert, fordi det er tryggest for meg. Jeg har alt for mye tung baggasje til å tåle en ekstrovert væremåte. Og jeg ville ikke klare det heller, enda, fordi jeg har for mange hendelser som skal integreres i jeg’et mitt.
Så, introvert vs. ekstrovert? Kanskje ja takk begge deler går an å ønske seg. Litt sånn Ole Brumm!
En videosnutt på you tube syns jeg er veldig illustrerende på hva jeg tenker og mener og forstår.Selv om den er amerikansk og bærer tydelig preg av det. Nyt og lær! Introvert eller ekstrovert,- det handler om å godta!
Bak fasaden - Rønnaug 
🙂
En klok dame sa til meg for et par år siden, at jeg kanskje er begge deler. Jeg har levd som e.v store deler av livet, men nå kjennes det som at jeg trenger mer tid som i.v. ( I hvert fall til energien blir mer stabil 😉 ) Det har vært uvandt å tenke sånn, men jeg tror at det stemmer for meg. Men det er interessant !
ja, spennende..og jeg tror liksom at den introverte personligheten er mer akseptert?
Jeg tror verden trenger og har plass til begge typer 😉
Det må vi få lov til å tro…og å håpe:)
Takk,- en befriende videosnutt. Den skal jeg se flere ganger, og jeg er fristet til å si både halleluja og «va kj’e det det eg visste!!!