Ønske for fremtiden.
“ Hvor ser du deg selv noen år frem i tid ?”, spurte min turkamerat meg om i kveld.
Frustrerende å registrere at jeg faktisk ikke klarte å svare. Jeg vet ikke, vet faktisk ikke. Noen ganger er det vanskelig å planlegge bare få timer frem i tid. Andre ganger klarer jeg gjerne en dag eller to. Å planlegge hvordan julen kan komme til å se ut , eller hva vi skal finne på neste gang vi skal ha ferie er faktisk nesten umulig. Jeg tror vel det handler mest om at jeg er redd for å skuffe meg selv ved å ikke klare, ikke strekke til, eller måtte si at beklager, men jeg fikser det ikke. Hvordan i alle dager skal jeg da klare å se meg selv, et eller annet sted, frem i tid? Jeg har mer enn nok med å være i det jeg er i akkurat nå. Og, kanskje er det bare forsvaret mitt dette også. Frykten for avvisning, “For krenkede mennesker er det lettere å avvise enn å bli avvist”, sitat en eller annen artikkel som jeg ikke husker.
Men vi snakket videre, og jeg registrerte alle de negative tankene jeg har om meg selv, og svarte at om jeg har et mål, som jeg skulle ønske jeg kunne holde fast i, men som jeg er veldig usikker på, så er det faktisk om det går an å føle seg selv som betydningsfull! Hva betyr jeg for meg selv og for andre? “Counting blesses”, eller samle på gode ord og tanker om seg selv. Jeg gjør det motsatte, samler bekreftelser på at jeg ikke er god nok, at jeg ikke strekker til. Tenk å slippe taket I den følelsen av å være uten betydning , og kunne si og tro på, helt inne i hjertet mitt, at jeg er meg og jeg betyr noe for noen.
Noen ganger klarer jeg. Noen ganger, når barnebarnet på 4 år forteller at han er glad i meg. Noen ganger når jeg ser på bilder av, og er sammen med fantastiske barn, svigerbarn og barnebarn som er der for meg, – når jeg slipper dem til. Og “bautane” min, når han slipper til, da kan jeg ane en fremtid der ønsker også kan ha plass. Ønsker for fremtiden.
Fordi, dette er hva jeg ønsker for fremtiden. Å kunne si at jeg er god nok i kraft av at jeg er meg. Der ønsker jeg at jeg skal komme til være om ikke alt for lenge frem i tid.
Jaaaa…. Og sånne tanker og følelser er vanskelige å forstå for de som ser utsiden med alle ressursene 😉 Hold fast på bildene av barnebarn og familien ellers 😉 … Og husk at når det har tatt tid å komme inn i en labyrint, kan det ta litt TID å komme ut igjen også…
det er så sant…men barnebarn, svigerbarn , barn og mann..katter og hund…venner..jeg er jo rik!
🙂
🙂