Sov lille Solveig,
sov og bli stor,
for mens du sover
våker din mor.
Slett intet ondt din vugge
skal nå,
mor er jo hos deg, hun passer på…
Hver dag i den tiden du fikk leve låg du med hodet ditt i fanget mitt og sovnet til denne sangen,
mens jeg lovet…
Den 18.mai 1984 ble du liggende under en gul varetransportbil.
Hvordan kunne jeg love deg?
Karen Anne og Solveig …..og en hvitveis
En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).
- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...
En husmors bekjennelser
Her vil du finne dikt om livet og sånt
om det som er inni hodet og det som er utenfor
~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger
Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.
- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv
The Art and Craft of Blogging
Just another WordPress.com site
Bak fasaden - Rønnaug 
så fint skrevet, og så sårbart livet er.. bildet er akkurat sånn eg husker ho og begge de fine småjentene<3 Må du få styrke til denne dagen Rønnaug ❤
Tusen takk, gode Lisbeth!
Heier på deg Rønnaug.
hvem er Britten? Takk også:)
Du skriv så nydelig og modig. Tenk å få vera grunnleggande trygg – betyr alt for ei lita jente, det.
ja, det er helt grunnleggende….vet….
Tårer og klem ❤
Finner ikke ord til dette; du har allerede sagt det meste….
❤
❤ klem til deg ❤
kan kjenne den Kristin!