Bak fasaden – Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

prokrastinering og slitenhet…

De fleste av oss kjenner problemet. Det vi ikke trenger gjøre i dag det venter vi med til i morgen.

Jakob Sande skriver om det i diktet “Etter ein rangel”, og

Josef Larssen  i sin vise “I morgon, i morgon , men ikkje i dag”.

Som student var  jeg der hele tiden, overbevist om at jeg jobbet best under press.

Videre sprang  jeg ut hjemmefra tre minutter senere enn hva jeg burde, hele tiden spent på om jeg ville nå skolebussen. De fleste dager gikk det bra.

Jeg prokrastinerte, hele tiden. Sikker på at jeg er rikelig utstyrt med dette prokratineringsgenet som gjør at jeg alltid utsetter, eller gjør i siste liten, eller må be om unnskyldning fordi jeg ikke rakk eller… You name it.

Når jeg våknet i dag var jeg bare så sliten. Natten hadde vært så strevsom med drømming og jobbing og svettetokter og kasting frem og tilbake i sengen, hele tiden litt redd for at jeg skulle vekke sengekameraten min som har vekkeklokken på 05.07 hver morgen.

Jeg tenkte at til natten igjen må jeg sove…om ikke er jeg så redd for at jeg skal bli dårlig. Er liksom et litt dårlig tegn dette når søvnen blir borte. Og jeg hater å ikke ha kontroll.

Så..jammen jeg har ikke flere av de medisinene som jeg trenger.

Så..og jeg har ikke respeter.

Så..jeg har ikke bestilt den legetimen jeg skulle før legen min skal gå i permisjon.

Så ringte jeg apoteket da de åpnet i håp om å få vite hvilke medikamenter jeg hadde på de elektroniske reseptene min. Selvfølgelig kunne de ikke svare på det fordi de kunne jo ikke vite at jeg var meg. Logisk, men jeg kjente tårene sprenge på. Jeg kunne bare gå inn på en side på nett som heter “mineresepter.no” sa hun, men der fikk jeg ikke vite noe i dag fordi jeg måtte registrere og få passord og…da hadde jeg falt av for lengst.

Så ringte jeg legekontoret…men de hadde ikke telefontid.

Så ringte jeg legekontoret igjen, men de tok ikke telefonen.

Så sendte jeg en mail..og HURRA, jeg fikk svar.

Jeg mailet så hvilke medisiner jeg trengte og de lovte ( har ikke fått sjekket) at de skulle ordne dette. Men legetimen min var jeg for sein til,- legen min har sin siste arbeidsdag i morgen før hun skal ut i morspermisjon.

Men jeg kunne få en time hos hennes vikar Elisabeth (som jo nå vel er min lege), om tre uker. Jeg var nesten fristet til å si: Har jeg noe valg? Fordi når jeg googlet navnet hennes finner jeg at hun tvitrer som nyutdannet lege, livsglad og optimistisk.

Bilde

Dra meg baklengst… skulle ønske jeg var litt mindre sliten og prokrastinerte litt mindre, slik at jeg orket å forholde meg til en livsglad og optimistisk ung lege med min depresjon og mitt slitsomme liv, akkurat nå. Vel vitende om at prokrastinering også er et symptom på depresjon…dobbelt opp på en måte….

Advertisements

2 kommentarer

  1. Sol

    Tøff natt, tøff dag !
    Det er tydelig ikke lett å få legetimer for tiden… Hører flere som opplever at det er leeeenge å vente 😦
    (Og jeg ser eksempler på leger som jobber på og vil gjøre en god jobb, og så drukner de bare – fordi listene er for lange )
    Kanskje ikke mye trøst her; men jeg prøver bare å si noe om at jeg forstår at du blir frustrert og redd når du er så presset !
    Ønsker deg ei god, drømmeløs natt 🙂

    • Ja…det føles litt håpløst. Er jo bare å være i det…faktisk!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Morten Besshø

- satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere, krydret med liv og død og krig og fred og sånt ...

husmorbloggen

En husmors bekjennelser

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

Gjøkeredet

om det som er inni hodet og det som er utenfor

mettemia

Mammablogg om Adopsjon, Touretts og Adhd.........med hverdags briller på. Litt om urter, ugress og omsorgsfull mat

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

Min egen glassengel

Et personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

rosaroseblogg

Just another WordPress.com site

%d bloggers like this: