Damokles sverd

roennaugrevheim ♦ 1. november 2012 ♦ 4 kommentarer

Jeg liker ikke dette. Jeg liker ikke å være i det jeg faktisk er i.

Jeg har fått brev fra Modum. Et brev der det står at jeg skal få komme dit for så å være der I 3.mnd.for å få behandling.

Det høres fryktelig lenge ut.

Tidligere i år har jeg vært på sykehus 10 uker pluss 2 uker. Det er faktisk like lenge som 3 mnd. Min behandler skrev i søknaden til Modum at 10 av ukene kunne oppfattes som om de hadde vært antiterapeutiske. Kanskje ikke så rart om jeg blir engstelig?

Jeg liker heller ikke å lese den søknaden som ble sendt til Modum, fordi jeg dissosierer, men vil og må lese fordi det er så viktig å ha kontroll. Når jeg leser stiller jeg meg selv på “utsiden” og betrakter de ordene som står der og føler det er skummelt. Enda mer skummelt er det å lese en epikrise med mange vanskelige ord og beskrivelser av et menneske som jeg  burde «kjenne», siden det jo faktisk er meg!

Bak alle ordene så vet jeg at det er meg det handler om. Men, det er like fullt veldig skummelt.

Jeg har hatt dette brevet liggende noen dager nå. Sett på det og undret over det som står der. Jeg måtte det for å begripe, for så å legge det vekk for videre å vente på at min ventetid for å få komme til Modum skal bli slutt.

For jeg har bestemt meg for at dette skal jeg, og at dette må jeg klare å gjennomføre. Fordi jeg trenger strategier og verktøy i kofferten min til å tåle å være i og å bære meg selv med et Damokles sverd hengende over meg,-

fordi jeg tror det er sånn en PTSD diagnose fungerer. Du vet liksom aldri…

Ikke et Damokles sverd, men utpå glattisen akkurat her.