Månedlige arkiver: november 2012
Det er lov å bli skuffet…
Tror jeg har gått med et aldri så lite mikroskopisk håp om at ventetiden før opphold på Modum ikke skulle bli så uendelig lang. ”Lang ventetid” er et relativt begrep der alt fra 14 dager til 14 år gjerne kan være virkeligheten en må forholde seg til. Min søknad er fra 19.12.2011. Når jeg i …
Takk!
Noen ganger tenker jeg at går det virkelig an å bli så sliten av å gjøre nesten ingenting? Det «nesten» jeg gjør er å tenke…og jeg blir så sliten. I dag tenker jeg vel litt ekstra på hva de som leser innlegget mitt i Bergens Tidende tenker. Hva de mener om åpenheten min. Jeg har …
«Strekk strikken på egne premisser»,- «comfortsone» prosjekt.
Det er veldig mange grådig greie folk. Jeg møter dem overalt. Hyggelige mennesker som er der og mener det aller beste for de aller fleste. Men noen ganger er det møter med mennesker som gjør at en føler seg langt utenfor sin egen ”comfortsone”. Møter som gjør deg utrygg og møter som gjør deg frustrert. …
Sorg eller depresjon,- litt som høna og egget
Jeg har så mye sorg. Men jeg er ikke helt sikker på om det er sorg eller depresjon eller om det er litt , eller mye av begge deler. Å sørge er ikke farlig, det er bare vondt. Å være deprimert er farlig, det har jeg så vonde erfaringer om at det er. Men, hva …
Retrospektiv tenkning…hva da?
Lurer på hvordan livet hadde sett ut dersom Solveig hadde levd? Eller dersom hendelsene rundt døden hennes hadde sett annerledes ut? Dersom overgrep ikke hadde skjedd? Dersom barndommen hadde vært bekymringsløs, eller i alle fall om jeg hadde fått muligheten til å bekymre meg litt mindre enn hva jeg gjorde? En bekymringsløs ungdomstid er det …
Bak fasaden,- såvidt
Hva mener jeg egentlig med ”bak fasaden”? Jeg er ved en milepæl tror jeg, skal jeg eller skal jeg ikke? Jeg har skrevet og publisert blogg i 2 måneder. Det er ikke lenge, men jeg har skrevet og vært innom mange og ulike tema. Lette og fornøyelige ,men også veldig kompliserte områder i livet mitt. …
Så som i himmelen…
En vakker film, der vi møter Gabriella som kjemper seg «fri » ved hjelp av et kor og vakker sang. Fri fra vold og mishandling! Hver gang jeg hører denne sangen gråter jeg. Likevel elsker jeg å høre på den. Jeg lurte veldig lenge på hvorfor det var så vanskelig å høre, lytte, synge. Så …
Tenk om…
Et lite smil, Et lite håndtrykk, En enkel liten tåre, Bare en eneste bitte liten sjanse til å ta farvel med deg… … tenk om … – men porten ble slått i lås bak deg før vi rakk å tenke.
Jeg har så mye sorg…
Jeg har så mye sorg. Noen ganger kan jeg fornemme så den nesten tar livet av meg, men motstanden i meg holder igjen, også slik at jeg ikke slipper den til. Sorgen over Solveig. Sorgen over alle konsekvensene de opplevelsene jeg har hatt opp igjennom livet har medført. Alle truslene om tap som jo er …
Hvor lenge?
«Hvor lenge , Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg? Hvor lenge skal jeg ha uro i sinnet og hele dagen ha sorg i hjertet?» Salme 13, 2-3