Mat, mer mat og det gode liv.
Jeg elsker mat. God mat og god drikke. Fargerik mat og usunn mat. Noen ganger litt, andre ganger passe og alt for ofte mye.
Jeg spiser noen ganger fordi jeg vet jeg må spise. Andre ganger fordi jeg er sulten. Ofte fordi de jeg er sammen med og bor sammen med er sultne men mest fordi det døyver en smerte når jeg er alene.
Jeg er ikke anorektiker, jeg har heller ikke bulemi. Jeg bare spiser for å lindre, trøstespiser.
I perioder da jeg ikke orker gå ut, sitter jeg i sofaen og spiser det andre bærer i hus til meg.
Jeg koser meg med å lage kaker noen ganger, og med å spise dem andre ganger. Med å koke store gryter med deilig middag og å lage bringebærlikør.
I skapet mitt er det klær som passer til + og – ca. 30 kg. Og alt derimellom. Kaos er vel en god betegnelse.
Noen perioder går jeg mye på tur og til og med på treningssenteret, andre ganger er kroppen alt for sliten og smertefull til at jeg får det til.
Jeg er en av de evige slankere, som alt for ofte bare gir blaffen,- fordi jeg er sikkert så usmakelig likevel.
Men jeg skulle så gjerne klare å være meg selv, bære meg selv som den jeg er og blir, ikke den jeg tror andre syns er best.
Jeg er meg, jeg vil være meg og jeg må faktisk lære å stole på at det er det beste, fordi “everyone else is taken”.
Og i dag lager jeg søtpotetsuppe til middag, kokt i min nydelige nye emaljegryte. Fordi jeg ønsker det og fordi jeg liker å glede mannen min som heldigvis er veldig glad i god mat.