» Det finns en glänta»
Noen ganger lurer jeg veldig på hvor mye jeg skal dele med dere på bloggen min. I dag er en sånn dag. Allerhelst ville jeg skrevet og slått rundt meg med superlativer av sorten “#$%%*#%&$”#”, fordi det føles sånn. Det føles sånn å gjøre dypdykk i det som har vært, psykoterapi heter det på fint. Det er så vondt at hver muskel og sene i kroppen verker og sier NEI, dette vil jeg ikke, mens jeg på den andre siden er så utrolig klar over nødvendigheten av disse dypdykk for å komme videre i et liv som ikke er fullt så vanskelig å være i som det er nå. Og jeg vil videre …
På kjøleskapet til min søster fant jeg en liten lapp hvor det sto:
“Det finns en glänta mitt i skogen, som bara kan hittas av den som gått vilse!
Dette har svenske poet og psykoterapeut Tomas Tranströmer sagt i et av sine mange dikt.
For det er bare jeg som har svarene på hvor veien videre skal gå. Det er bare jeg som kan finne lysningen i skogen. Det er jeg som har svarene i meg, mens terapeuten min hjelper meg med å stille spørsmål slik at jeg kanskje, en gang i fremtiden finner “gläntan” som Tränstrømer så fint sier faktisk er der.
- Teksten brodert på en gammel gardin i «simple stitches» mens jeg var i USA, montert på et kjøkkenhåndkle i en veldig slitsom periode av livet mitt, og blitt en liten «kosepute» jeg titter på nå og da.
- Publisert i: BEHANDLING
- Tagget:psykoterapi
Bak fasaden - Rønnaug 