God å ha deg der!
Stundom stig eg for høgt,
tek du den, så klarar du den neste og,
stotrar eg,
medan eg snublar meg oppover i tussmørke.
Eg snublar, dett tungt,
Ramlar både eit og to steg tilbake.
Då er det godt å ha deg der, til å støtta meg
«Vi heier på deg», sto det på kortet som låg ved denne vakre blomebuketten som eg fekk på ein heilt vanlig fredag fra Anne Britt og Solbjørg. Godt å ha dykk der!
slik at eg kan klara å reisa meg igjen.
- Publisert i: LIVET ♦ Uncategorized
- Tagget:poem about life
Bak fasaden - Rønnaug 
«Den som har begge beina på jorda står stille», – heter det et sted. Jeg tror det er noe i det… Det handler ofte om ta et skritt, og så et til … Men de er ikke alltid lange, og noen ganger sklir eller snubler vi. Men: smått om senn blir det et spor etter bevegelsen.
Kanskje det av og til ligner hjortetråkk ? (Og det har vi jo erfart kan gå både oppover, nedover og sidelings – men ikke uten interesse likevel… 😉 ) Klem til deg 🙂
Savnet deg denne uken du har vært borte Sol!