Den kvelende skamfølelsen…

roennaugrevheim ♦ 6. oktober 2012 ♦ 9 kommentarer

I morgen skal jeg reise til Modum. Stakkars de som bor sammen med meg i dag, for jeg er både ilter og aldri så lite hissig. Hvorfor skal det være så krevende å være I denne prosessen mot det som er “alrigth”?

I går var jeg på tur på Gullfjellet sammen med to gode venner. To venner som hjelper meg med å komme meg ut på tur. Vi snakket sammen om Modum, ikke mye men litt ,og de to sa “heldige du som skal få reise dit, vi misunner deg nesten”.

Jeg er liksom ikke helt der.

Jeg har en veldig målstyrt hjerne. Det har alle mennesker. Vi vil gjerne et sted,- vi vil gjerne ha et mål for det som skjer og som skal skje. Noen ganger kan det virke som vi ikke har mål og mening med det vi gjør, men bare tenk deg om. Hjernen eller tankene dine er styrt I en eller annen retning, helt sikkert. Vi er bare ikke flinke nok til å “lytte”.

Jeg har matet min hjerne/ tanke med at målet for oppholdet mitt på Modum denne uken må være at jeg skal få muligheten til å snakke og å jobbe med skamfølesene mine. Modum er  gode på dette har jeg lest og hørt. Dette gjør det mulig for meg å tenke at jeg har noe å se frem til som følge av et opphold på Modum.

Vi lever i en skamkultur der jakten på det perfekte stjeler livskraften, og som følge av dette evaluerer vi gjerne våre egne følelser, handlinger og det vi gjør og er, til å være feil. Min historie som seksuelt missbrukt gjør at jeg føler på denne skammen. Når Solveig døde, sa legen som erklærte Solveig for død: “ jeg fikser dårlig slike situasjoner, er det noe dere lurer på så kan dere ringe”. Min skyld altså, tenkte jeg skamfull. Sånne episode har  det vært en del av, og min skamfølelse er blitt bekreftet regelmessig oppgjennom livet, fordi jeg aldri har innrømmet og jobbet med følelsen. Resultatet av en sånn skam er gjerne da at du ønsker å forsvinne, du velger gjerne å isolere deg, og på lang sikt så blir ønsket om å dø gjerne veldig nært.

Jeg sa i en tidligere blogg at jeg ikke ville reise til Modum fordi jeg var så redd for å bli avvist. For mennesker som føler på skam er det lettere å avvise enn å bli avvist.

Men jeg reiser med målet mitt og tror det skal bli bra å være der. Jeg er nødt til å tro det!

Fantastiske farger på fjellet i går.