Tårer, sjokolade og teater
I dag er en sånn dag da tårene føles så altfor påtrengende. Hadde jeg vært lur (tror jeg) så hadde jeg latt de komme. Vågd å kjenne på hva de egentlig vil med meg, disse tårene. Et av mine private små prosjekt er å prøve å “subjektivisere” følelsene mine. Et subjekt er en konkret ting som kan flyttes på, snakkes til, ja tilogmed avvises. Følelser er ikke konkretisert på same måten. Jeg kan derfor fortelle at jeg ønsker faktisk ikke at du skal være her, “herr eller fru skam” . For jeg tror vel egentlig det er skam som er den største årsaken til at jeg ikke våger å la følelser slippe til. Det er tryggest slik.
Noen ganger kan det oppleves som om jeg står på kanten av et sandtak…og begynner å skli nedover. Jeg jobber febrilsk for å ikke fortsette å skli, og jo mer jeg kaver jo fortere drar sanden meg nedover.
Egentlig så idiotisk, fordi slutter jeg å kave, så glir jeg mest sannsynlig til jeg får fotfeste, og hvem har sagt jeg trenger ta samme veien oppigjen? Kan hende jeg tilogmed har nok krefter til å finne den letteste veien?
Og ute skinner solen. Jeg skal lage cupcakes som skal selges I forbindelse med “Brød og Sirkus”, gatemarkedet I Ytre Arna I morgen lørdag. Inntekten av dette salget går til et barnehjem I Kenya. Godt å gjøre noe praktisk og veldig konkret.
Jeg skal også glede meg over kvelden I går som jeg tilbrakte sammen med en fantastisk venninne, først på Molièr der vi spiste sjokolade, etterpå på teateret DNS for å se “Fanny og Aleksander”. Innrømmer at det føltes som ekstra bonus at Aleksander ble spilt av min fetter sitt 11 år gamle barnebarn. En fantastisk opplevelse!
Med teater»glis» !
- Publisert i: LIVET ♦ Uncategorized
Bak fasaden - Rønnaug 
Likte dette avsnittet spesielt godt Rønnaug :
fordi slutter jeg å kave, så glir jeg mest sannsynlig til jeg får fotfeste, og hvem har sagt jeg trenger ta samme veien oppigjen? Kan hende jeg tilogmed har nok krefter til å finne den letteste veien?
🙂 Klem
🙂