Takk

roennaugrevheim ♦ 4. oktober 2012 ♦ Legg igjen en kommentar

Takk! Det føles rett å si takk i dag, for den overveldende og fantastiske responsen på det jeg skrev om på bloggen i går, nemlig den veldig tunge og vanskelig sorgen.

Takk også for at dere leser bloggen min. Det føles så godt å bli sett, få respons og samtidig ha kontroll. Jeg vil tro mange, og spesielt voldsutsatte mennesker vil kjenne seg igjen i dette.  Jeg ante ikke før jeg startet å skrive på denne måten at det skulle gjøre så godt å dele. Noe sier meg at jeg har funnet en metode som hjelper meg videre i et arbeid der sorg er sentralt. Kanskje ikke bare sorgen over at Solveig døde, men også sorgen over en tapt barne- og ungdomstid, som følge av overgrep som jeg den gangen ikke delte med noen. Fordi jeg trodde at ”strutsemekanismen” med å stikke hodet i sanden ,for videre å tro at alt er bra når du titter frem igjen var det som talte. Men sånn er det ikke, strutsen er neppe så veldig klok, i alle fall ikke på lang sikt.

Det er tungt å ta igjen arbeid som har blitt liggende. Sorgarbeid er intet unntak.

I går måtte jeg ty til noe kjekt å gjøre. Det var godt, men likevel kraftig kost å lese kommentarer fra alle som ble berørt av min fortelling.

Jeg er heldig fordi jeg liker å lage ting. Mat som kaker og andre praktiske kreative gjøremål. Strikker, tover, syr, baker, saltmat og søtmat. Lefsebaking og smykkelaging. Kan egentlig ingenting veldig godt, bare syns det er kjekt.

I går fikk jeg lysst til å lage ”cupcakes” Måtte prøve litt sånn på skikkelig…og de ble magisk gode. Så jeg kan visst litt likevel..iallefall lage bringebærcupcakes.

Slik såg røren ut i det jeg blander villbringebær og sjokolade inni. Sjokoladen skulle være hvit, men det hadde de ikke på nærbutikken min, så da ble det sånne Freia Smil sjokolader med hvitt fyll som jeg finhakket.

Magisk og fantastisk smak. I frostingen er det philadelphia ost, smør, melis og en dæsj med hjemmelaget villbringebærlikør og litt revet ingefær.

Men det ble mange kaker! Jeg klarer ikke beregne at vi bare er to voksne hjemmeboende her hos oss lengre. Overgangen fra å mette 4 barn og likemange kjærester og i tillegg til det venner, tar litt tid. Men kakene var gode..magisk gode.