Månedlige arkiver: oktober 2012
Mat, mer mat og det gode liv.
Jeg elsker mat. God mat og god drikke. Fargerik mat og usunn mat. Noen ganger litt, andre ganger passe og alt for ofte mye. Jeg spiser noen ganger fordi jeg vet jeg må spise. Andre ganger fordi jeg er sulten. Ofte fordi de jeg er sammen med og bor sammen med er sultne men mest …
Jeg ønsker å fortelle, kronikk i BT september 2009
I en av de første bloggene mine viser jeg til en lenke som ikke lenger finnes. Velger derfor å legge ut kronikken min her, da den er beskriver noe av min bakgrunn som danner grunnlag for bloggen min. —————————————————————————————————————————– Atle Dyregrov skammer seg, skriver han i kronikk i Aftenposten tidligere i år. Han skammer seg …
Sorg
Det nyttar ikkje lengre å flykte. Sakte men sikkert blir eg innhenta, ikkje brått og voldsomt, men snikande, tuslande, mest som han bevega seg med ullsokkar på. Så er han der, tung, mørk, smertefull og håplaus. Etter alle disse årene, er det vanskelig å sørge. Ensomheten, hvem kan forstå hvorfor jeg ikke har det …
» Det finns en glänta»
Noen ganger lurer jeg veldig på hvor mye jeg skal dele med dere på bloggen min. I dag er en sånn dag. Allerhelst ville jeg skrevet og slått rundt meg med superlativer av sorten “#$%%*#%&$”#”, fordi det føles sånn. Det føles sånn å gjøre dypdykk i det som har vært, psykoterapi heter det på fint. …
«Be yourself, everyone else is taken.»
Jeg prøver å finne ut hvem jeg er og at jeg faktisk er meg selv, eller henger sammen. Det burde være en selvfølge, men så er det faktisk ikke det likevel. Når deler av livet er borte fra bevisstheten. Når viktige øyeblikk fra oppveksten er borte I hukommelsen. Når du ikke klarer å helt forstå …
God å ha deg der!
Stundom stig eg for høgt, tek du den, så klarar du …
Fotmassasje er ikkje alltid berre føtter.
Etter regntunge dagar på solkysten, lørdag og søndag, har vi verkeleg fått kjenne sola varme. To heile dagar på stranda og lykkelege barn og vaksne! I dag då vi kom ned på stranda var det faktisk ingen andre enn ei asiatisk ”masasjedame” som hadde kome før oss. ”Har du prøvd massasje?”, spør Synne. ”Nei…men har …
Gråten, så forunderlig og vanskelig…
Den fyrste kvelden utan Solveig, Tok eg gullhjarta hennar og hang om halsen min. Då gret eg inni meg, Rikeleg med verdifulle tårer. Gråten blei ein trussel for meg. Den representerte noko som var så uforutsigbart. Tap av kontroll. Kjempefarlig! Eg kunne ikkje tillate meg det å gråte. Iallefall så måtte ingen sjå, det …
nøkler og litt til…
I går var vi turister på tur til klippetopplandsbyen Guadalest. Dramatisk og spetakulært landskap rundt denne borgen fra 1600 tallet. For å komme helt på toppen av borgen måtte vi klatre mange mange trappetrinn, og på veien opp fikk vi sett Jesus sin lidelseshistorie på bilder i de mange alter som vi måtte passere. Tor …
friminutt og sol…
Jeg er i et friminutt. Et ganske langt til og med. Friminutt er viktig, og når bonusen er kvalitet som nå, da er det nesten som jeg glemmer prosesser som går. Men bare nesten, og det er jo faktisk veldig bra fordi jeg jo ikke skal fortsette å holde på med denne “glemmingen”. Å se …
Bak fasaden - Rønnaug 