God søvn er ikke oppskrytt…

roennaugrevheim ♦ 26. september 2012 ♦ 2 kommentarer

Jeg pleide å kalle Håvard for min favorittsønn. Suksessfaktoren var høy, til han en dag sa:  “Det kan du vel si,- du har jo bare meg som  er gutt”.

Love Life i London

På fotokunstutstilling

Behovet for å kalle han favorittsønn er ikke blitt mindre etter at han ble student ved Kunsthøyskolen i Bergen. Det er grunn til å tro at han følger hjertet sitt med tanke på fremtiden. Jeg liker det.

I sommeren som gikk var Håvard og jeg på “mor og sønn” tur til London. Med Håvard som premissleverandør ble det travle dager.

Den ene kvelden han skulle på konsert i HydePark tilbragte jeg rimelig utslitt i sengen på rommet på hotellet. Jeg var så fysisk sliten at jeg sovna,- og sov gjennom kvelden og natten.

Å sove er godt. Gode råd er dyre, men hva hjelper? Å springe rundt i Londons gater på jakt etter nye øyeblikk hjalp.

Da jeg var på sykehuset(DPS) sov jeg ikke. Jeg var desperate og undret meg over at det gikk an. Her snakker vi ikke om en eller to netter, men uker. En sykepleier sier,- “du får nå prøve å slappe av”.  Jeg kunne kvalt tror jeg. Så manner jeg meg opp til å si til legen at vær så snill, kan jeg ikke få hjelp til å sove. Da titter hun over brillene sine og sier: “Jamen, da må vi jo gjøre sånn som de gjorde med Michael Jackson”. Da sluttet jeg å si noe om søvn.

Så, det med søvn er et ømt og slitsomt tema. Jeg har prøvd kuledyne, PMV( positive mental visualisering) , Mindfulness, pusteøvelser, regelmessig døgnrytme, ikke fjernsyn og data før sengetid, kan vel si det aller meste som jeg kan komme på.

Men noen ganger sover jeg godt. Og noen ganger er det et kjempeparadoks at den sengen, som jeg tidvis hater, skal gi meg hvile. Den hjelper meg også til at dagene noen ganger ikke trenger å bli så lange, ved at jeg legger meg tidlig og står seint opp.

God søvn er ikke oppskrytt.