En god behandler er alrigth …

roennaugrevheim ♦ 23. september 2012 ♦ 2 kommentarer

En god behandler er gull verdt. En behandler som har kjent deg gjennom mange år, både på godt og vondt. Som er der, som kan korrigere deg  uten at du føler deg tråkket på. Som tåler å høre deg fortelle om igjen og om igjen om traumer som har merket deg for livet. Jeg hadde en slik behandler.

Jeg hadde en slik behandler til jeg dessverre måtte gi tapt for en innleggelse. Det ble for vanskelig å være i dette så utrolig slitsomme livet, og jeg ble innlagt på et av våre DPS.

Han som var min behandler var klok nok til å forstå at noen ganger kommer en til kort, strekker rett og slett ikke til med tanke på kapasitet og kunnskap. Han hadde  slik jeg forstod ekte og oppriktig ønske om at en annen behandler som han mener er best, skal bli min behandler. Dette får han klarsignal fra denne andre om, og jeg venter, og venter og får ikke noe behandling det neste halve året fordi jeg skal begynne hos denne nye og da må selvfølgelig ingen andre gjøre noe i mellomtiden. Det er det jeg får høre på sykehuset og det er det jeg hører fra min ”gamle” behandler. Å sitte på vent er vanskelig, men det skaper også et sett med forventninger. Forventning om en bedre tid kan hende?

Og med forventningene skapes ambivalenser, ambivalenser i bøttevis. Skal jeg, skal jeg ikke? Kan jeg, eller bør jeg ikke? Kanskje mest av alt tanken på om denne andre kan inngi til den tillit som skal til for at jeg som ikke stoler på noen andre i hele verden skal føle på tillit.

Kort fortalt, men begripelig også for dere vil jeg tro, at jeg er i et eller annet vakum der jeg skal finne ut av at det er et nytt mennekse jeg nå fremover skal lære meg å stole på. Jeg har brukt mye krefter og energi på dette uken som gikk og jeg starter denne søndagen med å tenke at noen dager får det rett og slett være alrigth at ikke er så veldige alrigth…

Jeg vil ,-vil,-vil så gjerne få dette til men ambivalensen og usikkerheten kveler……