Om inflasjon og søvn
Jeg er psykiatrisk sykepleier.Som ganske nyutdannet var jeg ivrig på å praktisere det vi hadde lært, sikkert nokså ukritisk. Det må jeg ha vært fordi en gang jeg hadde bekreftet og bekreftet en av pasientene mine, sa han: «Rønnaug, nå må du ikke la det gå inflasjon i superlativene dine».
Gjett om jeg lærte noe den «timen» da?
Jeg skal prøve å være nyansert nok til å ikke skrive alt for mye på dette som kanskje kan bli en blogg, men siden jeg er så fersk, og fordi jeg er så redd for å glemme det jeg har lært meg de siste dagene, lar jeg det gå litt inflasjon i innleggene.
Tenkte egentlig at jeg ville si noe om søvn. Å sove,- sove godt,- rolig og alt det der man har lov til å ønske seg. Da min eldste datter ble mamma, husker jeg en morgen etter n;te nattevåksnatt hun sa,- i går spurte jeg Thomas hvor de hadde satt inn batteriet på denne kroppen. Han visste ikke han heller.
I natt lurte jeg på om jeg skulle vekke Tor å spørre om han kunne ta ut mitt batteri,- jeg gjorde det ikke, men skulle ønske…. og Fabian sitt virker som bare det…tilogmed på sykkelen!
Bak fasaden - Rønnaug 
🙂