…noen dager er det alrigth…
Tenkte jeg skulle hive meg på «bloggerbølgen». En god venn har ofte spurt, Rønnaug hvorfor blogger ikke du? Det er så kjekt å lese fb innleggene dine. Så, hvorfor ikke?
Jeg ønsker å ha et mål for denne bloggen og det må bli at jeg skal kunne si at » noen dager er det alrigth»…
Jeg ønsker å ta dere med på den reisen jeg er i med mål at jeg skal kunne si at noen dager er det faktisk ok å være menneske. Høres kanskje både floskelaktig og kryptisk ut, men tror dere vil oppdage at det for meg er et klokt mål å ha. Kanskje det er lang vei frem, uansett skal målet stå der fremme og gi meg håp.
På denne veien må jeg tåle mye kognitive prosesser. For å klare det trenger jeg også å finne på praktiske og artige ting å gjøre.
I uken som har gått møtte jeg en fantstisk flott og dyktig kvinne over en kopp kaffe. Denne kvinnen er tidligere en av mine studenter. Hun er sykepleier og i tillegg en «racer» på kjøkkenet. Da vi går forbi en kakedisk lyser de fineste franske makroner i mot oss og hun sier, «sørens makroner, aner ikke hvor mange ganger jeg har prøvd, uten å få det til».
Da tenkte jeg at jeg kan jo prøve,- ser da ikke vanskelig ut i det hele tatt. Men det er vanskelig. Det er kjedelig, langtekkelig, sølete og klissete arbeid. Umulig å få fine men søren så godt for en søtmons som jeg er!
Søte, søte , søte, men ikke særlig vakre….
Bak fasaden - Rønnaug 
Gleder meg til å følge deg Rønnaug 🙂 Og dine makroner ser laaangt bedre ut enn mine…mine så ut som hundebæsj 😉